Sukk! Så dynamisk.
Akkurat nå kom kjæresten min hjem fra jobbtur, jeg så ham fra vinduet i stua fra hengestolen jeg sitter og iPadder i. Ser at mannen har på seg dem nye blomstrete skjorta han kjøpte på Moods of Norway-home base-butikk på Stryn i sommer. Før vi kom til Hoddevik på Stadt, så vakkert! Strand, hav, bratte fjell og klipper, og null dekning på mobilen. En halvtime til nærmeste butikk. Overraskende bod med hjemmelaga varm thaimat langs veien. Telt, utedo og vann fra utekran. Idag er det fredag, vi skal være slitne sammen, fortelle hverandre om utfordringene vi har hatt på jobben og hva som er sagt på Twitter om ditt og Facebook om datt. Åpne en flaske italiensk vin kanskje. Hvis vi orker da, vi skal jo være på farten i morgen også, tidlig opp, reiser å gjøre, folk å møte. Neste uke kommer alle ungene våre, til det hjemmet de har når de ikke er hos den andre forelderen. Det blir koselig – gøy, livlig og intenst. Vi får roe med jobbingen da, heller ta ting igjen i den barnefrie uka. Ferien er allerede som et fint og fjernt minne. Enda det bare er en uke siden vi padla i Nærøyfjorden, to voksne middeklassemennesker i en pustepause fra våre spennende, dynamiske liv.
Opprinnelig skrevet som melankolsk stemt kommentar til @odarygh sin skarpsindige og og smertefullt poengterte bloggpost om klasseforakt: http://bit.ly/cz5F7W












Høres ut som dere har funnet “tonen” i alle livets faser. Ha en supetrivelig kveld og unn dere ett glass vin;-)
Ser ut som om det blir jobbing gitt, iallefall på den andre. Så langt fra ferie som det er mulig å komme! Men jeg har fått et glass kald hvit allerede og har en lydbok jeg vil ligge og høre på ( Guillermo del Torros The Strain, hvis du liker skummelt/nifst/skrekkelig…)