Tweets er det nye sitatet
Direkte sitert fra Twitters blogg i dag:” Tweets are the new quotes”. De lanserer idag, 4. mai, en ny tjeneste som skal gjøre det lettere å sitere fra denne voksende mikrobloggen. For dere som ikke har fått det med dere enda: Twitters tid som halvoffisiell pratesone er herved offisielt over.
Flere enn meg har hatt diskusjoner med andre Twitter-brukere de over fire årene nettstedet har eksistert om hvorvidt tweets kan siteres. Det har vært stor uenighet om det, merkelig nok. Til tross for at alle tweets (uten hengelås) kan leses av hvem som helst helt tilbake til hver brukers første melding, er det folk som av forskjellige grunner mener at Twitter ikke er en offisiell arena.
Fra februar i år fulgte Google etter Bing og indekserer alle tweets som kommer ut fra Twitters firehose, med unntak av de med hengelås. Søket leter i hele arkivet til Twitter og fungerer i mange settinger langt bedre enn Twitters eget søk, som jo suger lut til tider.
Jubel og glede blant alle som bruker Twitter til reseach, så klart! Og til de som er skeptiske kan vi øke trykket på ubehaget. Se denne søte siden her; My Tweet 16. Her kan du søke opp de første meldingene på Twitter til alle brukerne (som ikke bruker hengelås) bare du vet brukernavnet til vedkommende, du trenger ikke være innskrevet i Twitter for å få den infoen heller.
Så, ja. Alle som er nysgjerrige på hvordan du var som nubee på Twitter, kan finne ut det. Alle som lurer på om du har snakket stygt om noen, kan finne ut hva du sa. Alle som lurer på hva du har sagt til hvem, kan finne ut det. Twitter er ingen privat prateklubb, heller et slags kringkasta torg hvor folk kan tjune inn og høre på hvilken samtale de vil.
Fredrik Mandal beskriver Twitter slik i en kommentar til min bloggpost “Mobbing på Twitter”:
“Men Twitter er ikke Aftenpostens debattsider. Twitter blir ofte beskrevet som samtaler på en kafé, hvor man kan velge hvilke samtaler man vil ta del i.”
I samme diskusjon sier Hespetre klart og tydelig fra hva hun mener om tåkeleggingen av det faktum at Twitter er en offentlig arena:
“Hva får dere til å tro at Twitter er mindre offentlig enn TV? Grow up.”
Får dette Twitter til å bli en mindre sjarmerende møteplass? Sikkert, for noen. For meg gjør dette Twitter mer interessant, både som privatperson og som mediemenneske. Jeg synes det er en spennende utvikling at tweets kan være sitater. Hvis noen siterer meg, vil jeg gjerne vite om det. Men jeg er klar over at alt jeg sier der, kan løftes opp på fellesskjermen til alles irritasjon eller fornøyelse. Den offentlige dialogen har jo vært premisset helt fra starten.
Berre ei klargjering: MyTweet16 (i likskap med mange av dei andre “første tweets”-sidene) søkjer berre i dei siste par tusen meldingane dine (eg trur det er 3000).
Om eg søkjer på MyTweet16, så kjem eg berre ca. eitt år tilbake i tid.
Så med andre ord, dersom eg skal få tak i min første tweet, så må eg gå gjennom 10000 tweets på twitter.com..
Sukk!
Hm, jeg har 4381 tweets (…) bak meg og min første tweet kommer opp på MyTweet16.com, skrevet 5. desember 2007.
Kanskje begrensningen er noe høyere da? 5000 tweets? Du er en aktiv mann på Twitter iallefall, det skal du ha =)
Kan godt vere det er høgare tal! Og at eg er aktiv, ja det stemmer nok ganske bra
Som journalist har jeg sitert fra Twitter uten å spørre om lov. Både “kjente” navn som Knut Olav Åmås, og mindre kjente.
Jeg mener at det man har ytret i offentligheten, selvfølgelig er siterbart. Man kan gjerne si fra til den som blir sitert, men det kan ikke være noe absolutt krav.
For noen er det kanskje ubehagelig, men de har selv ansvar for sine ytringer. Det å legge noe åpent ut på nett er per definisjon en publisering.
Jeg mener selvsagt ikke at journalisten er uten ansvar for hva man bringer videre/siterer/inkluderer i et redaksjonelt produkt, men det er enhvers rett å sitere fra offentlige ytringer.
Når det gjelder for eksempel Facebook, er det forskjellig fra Twitter mht åpenhet. Her er det mange gråsoner. Men en gruppe der “alt innhold er offentlig” må man f.eks. kunne sitere fra.
Du er nok spot on på retningen siteringen tar. Jeg har også fått flere meldinger, de fleste på Twitters DM, fra folk som har blitt sitert fra sosiale medier uten å få vite om det. I både Dagbladet og Dagens Næringsliv, blant annet. Tyder på at dette på slags måte holder på å bli “stuerent”.
Som journalist har jeg sitert fra Twitter uten å spørre om lov. Både “kjente” navn som Knut Olav Åmås, og mindre kjente.