Ylva (17) har skrevet en norskoppgave, i bloggformat. Jeg synes den er underholdende og særegen. Jeg jobber i media og vet at så tydelige stemmer fra unge om nye fenomener vi jobber med, er en sjeldenhet. Jeg foreslo at Ylva publiserte den selv, men hun vil heller bruke tid på andre ting enn blogging akkurat nå, sier hun. Heldigvis er det greit for henne at jeg legger den ut. Resten av denne posten er hennes. Gi henne gjerne tilbakemeldinger på Twitter!

Norsk – 22. 10. 09.
Ylva M. Nordbø 2MKA
Oppgave 4
(Jeg skriver det som et innlegg til blogg.)

Twitter og sånn…

”Bare to prosent av nordmenn under 49 år bruker i dag den mye omtalte tjenesten Twitter. –Twitter er for kjendiser, journalister og politikere. Men dette blir aldri noe for folk flest, sier trendanalytiker Ole Petter Nyhaug.”
Dette sto på nettsidene til Aftenposten 22.04.09 (se kildehenvisning). Å, som tiden flyr! Nå, rundt fem måneder senere har det ”mot alle odds” blitt en trend. TNS Gallup har gjort en undersøkelse som viser at 68 000 nordmenn bruker Twitter, i uka. Og jeg kan ganske sikkert si at veldig mange nordmenn som bruker Twitter er under 49 år.

Men hva er Twitter? Hvordan bruker man det? Vel, det er en nettside hvor du må registrere deg for å få en bruker. Du kan kalle deg hva som helst, bare hvor mange bokstaver du får bruke setter grenser! Når du er registrert blir du utdelt en profil. Denne profilen kan du gjerne pynte litt på, og skrive en kort setning om hvem du er. Også er det en boks hvor du kan skrive; ”hva tenker du på?”. 140 bokstaver – vær så god! Hva vil du si til den store verden?
Du kan finne alle forskjellige mennesker og grupper som har profil, til og med Jens Stoltenberg kan dukke opp.

Øyvind Solstad er redaktør for www.NRKbeta.no, og teknologirådgiver i NRK. Så, jeg spurte han, på Twitter: ”Hvilke muligheter mener du Twitter og andre kommunikasjonsverktøy åpner for?”, etter få minutter får jeg svar; ”Direkte kontakt med brukerne, rask måte å respondere på kritikk/skryt, viralt i vesen = ting sprer seg raskt”.
Bare dette sier litt om Twitter. Det kan brukes til veldig mye forskjellig, og av alle.
Øyvind Solstad (aka @osol på Twitter) bruker nettstedet mye i sammenheng med jobb. Her får han mange tilbakemeldinger og kan ta opp forskjellige temaer han ønsker og gjerne diskutere. Solstad har 2862 følgere på Twitter, altså 2862 personer som mer eller mindre følger med på det han skriver. Han får mye lettere respons enn andre med færre følgere, men så er han jo også en ganske viktig person innenfor internett.
Jeg på den andre siden har seks følgere. Og jeg tror kanskje to av de noen ganger følger med på det jeg skriver. Men det er ikke det som er viktig for meg. Jeg synes det er morsomt å følge kjendiser og fotografer og bekjente, samt grupper som er fan av forskjellige temaer, som Harry Potter, Pixar-filmer, diverse tv-serier o.s.v.
En annen ting jeg synes er utrolig kult er at jeg, av alle, også kan følge og nesten snakke med for eksempel Jens Stoltenberg. Dette er lærerikt for meg, at jeg kan se hva han som statsminister gjør. Det gjør at jeg har mye lettere å være oppdatert på den politiske fronten.

Før skjønte jeg ikke poenget med Twitter. Med to Twitter-elskende voksne i huset var det nok å bare høre om det. For er ikke Twitter utrolig selvsentrert? Det er hvert fall det førsteinntrykket jeg fikk. Det handler jo bare om at du skriver det du gjør eller tenker på, eller føler at verden bare må vite? Det er veldig forståelig at en tenker dette om Twitter ved første, andre og tredje øyekast. Men hvis man tar seg lenger tid og faktisk prøver det ut kan man fort få interesse for det. Som jeg skrev over, det er også mye lærerikt å ta tak i, du kan følge politikere og store internasjonale aviser som The New York Times.
Bli med, følg resten av saueflokken! Det er jo det vi alltid ender opp med å gjøre uansett?

Vi mennesker, over hele landet, har blitt så utrolig aktive innenfor internett. Vi har Facebook, Twitter, Flickr, blogger, norske Nettby, Biip og Blink. (Pluss så utrolig mye mer, men hvor mye kan ett enkelt individ ha tid til?)
Vi får utallige muligheter servert på et sølvfat. Det får oss til å føle oss viktige, at vi faktisk har noe å si, og ikke minst muligheten til å si det.
Vi har tilgang til alle disse kommunikasjonsmulighetene, men bruker vi dem nok, og riktig? Etter egen mening synes jeg vi bruker våre muligheter meget godt. Noen kunne alltids vært mer engasjert og noen mindre, men det er bare detaljer. Mediene utvikler seg, og det går kun fremover, vi kommer ikke til å snu og gå tilbake.
Vi har en god stund nå hatt mulighet til å si hva vi mener her til lands, det er jo et ganske så fritt land. Men det har ikke alltid vært så lett å nå ut med meningen sin uten internett som hjelpemiddel. Nå derimot har vi mulighet til å nå ut til utrolig mange. På nett kan vi dele meninger, diskutere og oppnå noe. Vi har mulighet til å kommunisere nesten direkte og noen ganger faktisk direkte med politikere o.s.v. Vår mulighet til å påvirke det norske samfunnet har vokst helt enormt. Sånn er det blitt i flere land, men kanskje vi merker det spesielt godt i Norge siden vi er ganske så lite land når det kommer til areal og folketall.
Men det går også andre veien. Politikere har mulighet til å kommunisere med oss. De har nå veldig stor og lett tilgang for å vite hva vi, folket, ønsker og gjerne vil endre i vårt samfunn.

Men det da kan ikke kun være fryd og gammen med alle disse kommunikasjonsformene? Nei, dessverre. Det oppstår mobbing og lyving. Det er veldig lett å gjemme seg bak en skjerm. Det er mye lettere å være litt tøff i trynet, ingen vet helt sikkert hvem du er, så hvorfor ikke være litt drittsekk først som sist? Jeg tror ikke du finner mye mobbing på for eksempel Twitter, der er det mest diskusjoner. Men på Facebook, Nettby og blogger finner det lett sted, på Facebook og Nettby har du mulighet for å sende private ”brev”. Her kan man gjerne sende en stygg beskjed, da er det bare den ene personen du sender det til som ser det. Du kan også gi deg ut for å være en annen enn den du egentlig er. Hvis du vet hva du driver med er ikke dette vanskelig. Når det kommer til blogging er det mange som velger å mislike hverandre på tynt grunnlag, for hva er ikke bedre enn å snakke og skrive stygt om andre?
En må lære å følge normene vi har i vårt samfunn, de gjelder også på nett.

Uansett…
Jada, jada, internett er farlig og vi kommer alle til å dø. Men vi kan da ikke alltid ta hensyn til det. Det er så mye positivt vi kan oppnå med internett. Mennesker vi kan bli kjent og holde kontakten med, ting vi kan lære, og ting vi kan få sagt.

Vi skal være glade og takknemmelige for mulighetene vi er blitt gitt. Så la oss alle takke Twitter, internett og strøm!

Kilder
http://www.aftenposten.no/kul_und/article3039847.ece
http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/article2757509.ece
http://twitter.com/
http://e24.no/kommentar/spaltister/aaboe/article3283727.ece
http://www.aftenposten.no/sok/?cx=007197076891426136796:zq9bapkkdy8&cof=FORID:9&ie=ISO-8859-1&q=kommunikasjonsverkt%F8y&sType=search_ap#1143
http://www.aftenposten.no/sok/?cx=007197076891426136796:zq9bapkkdy8&cof=FORID:9&ie=ISO-8859-1&q=twitter&sType=search_ap#1112
http://www.ninanord.no/2009/04/twitter-i-norge/