DJ vs. kommunikasjonsrådgiver
- Og nå skal jeg spelle en hot hot hot låt for dere folkens, press dere sammen på dansegolvet, for alle vil daaaaanseeee når Madonna synger….like a viiiirgiiiin…
CC fra http://www.flickr.com/photos/raftwetjewell/
I 1985 var det helt vanlig at en DJ snakket mellom låtene, på Kjelleren på Jessheim eller på Waterfront i Oslo. Det var mye likt i platekassene også, mye fra hitlista. Ikke helt det samme nå lenger, hvor DJs forlengst er på coolbarometeret og blir hyret inn for sin helt personlige stil.
Har ikke alle bransjer spesialisert seg de siste 5-10-15-20 årene? Utløste ikke 80-tallets jeg-fokus en gedigen fusionbølge? Lever vi ikke i nyanseringens tidsalder?
Parallell i mediebransjen
Jeg ble tankefull av å lese et lite intervju i Kampanje med en kommunikasjonsrådgiver som utalte: – Jeg tester Twitter i disse dager for å se hvilken potensiell nytteverdi det kan ha for våre oppdragsgivere. Jeg heller nok mot at dette er en artig døgnflue, så lenge det varer…
Jeg ble enda mer tankefull av diskusjonen i kjølvannet av @osols tweet om uttalelsene hans.
Om å følge med i tiden
En kommunikasjonsrådgiver som tester Twitter månedsvis etter terroraksjonene i Mumbai og nødlandingen i Hudson River og kilometervis av avisomtaler om det nye mediefenomenets innflytelse, er skikkelig bakpå etter min mening. Hvordan kan en rådgiver gjøre en god jobb hvis hun eller han ikke er oppdatert innen faget sitt? Når det oppstår nye måter for veldig mange mennesker å kommunisere på, er det ikke jobben til en kommunikasjonsrådgiver å undersøke nye muligheter? Halve politiker-Norge er på Twitter etter Obamas moderne og vellykka dialog med velgerne sine under valgkampen, og så skal det være greit at en som jobber som kommunikasjonsrådgiver uttaler seg om Twitters framtid mens han “tester Twitter i disse dager”?
- Direkte uprofft
Margaret Telfer har jobbet som kursutvikler innen internett i flere år og har blant annet avholdt konferanse om intranett. Hun mener det er direkte uprofft av en rådgiver innen kommunikasjon og media å ikke følge med i timen på nettutviklingen nå.
- Det sosiale nettet har endret så mange menneskers holdning til og bruk av internett, at det er helt vesentlig å følge med i timen, sier hun. – Jeg vil gå så langt som å si at det er uforsvarlig.
Hvem har mest rett?
@iacob stiller et godt spørsmål når han lurer på hvem som har rett. Han er uenig med meg i at det er behov for spesialisering innen faget kommunikasjonsrådgivning.
CD-rom´en ble ikke værende, den dukket opp, forandret noe og ble avløst av noe bedre. Det kan godt hende at Twitter viser seg å være en døgnflue, det er jo faktisk sannsynlig. Men at det er her nå og spiller en viktig rolle i medieutviklingen, er det ingen som helst tvil om. Og det må en som skal være rådgiver innen kommunikasjon vite noe om.
Troverdighet
Karsten Meinich skrev nylig om filmdistributørers strategiske tilstedeværelse på sosiale nettsteder i forbindelse med den kommende norske filmen Upperdog. Twitter og Facebook brukes stadig av nye aktører, på nye måter. Poenget mitt er at idéene til hva som er god PR og god kommunikasjon følger kunnskap om hva som er mulig – og tildels hva som er populært. Man har ikke særlig troverdighet i å uttale seg om Facebook, dersom man ikke har registrert seg der selv, har man vel? Er en filmanmeldelse troverdig dersom anmelderen ikke har sett filmen? Synsing om et reisemål noe å lytte til dersom synseren ikke har vært der?
“Alle” kan ikke internett lenger
Tiden for at “alle” kunne uttale seg om internett, er forbi. Det fortalte jeg en kollega også her om dagen. Hun hadde hørt en av presentasjonene mine om redaksjonelt bruk av sosiale medier og hadde masse nye idéer om hvordan man kunne lage en spennende interaktiv nettside om bøker. Idéene hennes var ikke dårlige, de var bare… litt lite konkrete. Det viste seg at hun ikke bruker det sosiale nettet i det hele tatt, ikke rart at idéene hennes om dialog med publikum var litt vage. En DJ med vag profil får ikke oppdrag på utesteder i Oslo. En kommunikasjonsrådgiver uten kunnskap om det sosiale nettet kan ikke gi råd om moderne mediebruk. Fact of life. 
Jeg deler i høyeste grad skepsisen til kommunikasjonsrådgivere som velger å se bort fra hvordan verden faktisk kommuniserer. For verden holder jo ikke pusten og venter på hva Jarle Aabø måtte mene om Twitter.
Twitter blir sikkert avløst av noe kulere, freshere og annerledes om litt. Men i alle fall er sosiale medier og microblogging kommet for å bli. Den som ikke skjønner det, har gått glipp av vesentlige forutsetninger for eget fag.
Sosiale medier er ikke nye mediekanaler, men nye mediesosiologier. De representerer grunnleggende endringer i hvordan vi kommuniserer. Aabø lever tydligvis fremdeles i en forestilling om at kommunikatører, journalister og mediehus kan sette rammene for hvordan folk skal kommunisere.
Men det gjør de ikke. Fact of life
Kommunikasjonsrådgivere jobber ofte i bunn og grunn med å selge et produkt/selskap. Det de gjør skal ha komersiell avkastning, det er derfor de får penger for det de gjør. Med tanke på at twitter er et relativt smalt medium som kanskje passer for de færre heller enn de mange kan det godt være at kommunikasjonsrådgiveren har rett i at det er lite interessant for hans kunder. Det som forundrer meg er at han ikke er personlig interessert i fenomenet, siden han antageligvis er interessert i hvordan folk kommuniserer. Tror han kan gjøre jobben sin fint uten twitterkunnskap, men er han ikke nysgjerrig?
Forøvrig mener jeg det er en ekstrem hyping av twitter på twitter. Vi virker selvopptatte i vår stadige RT’ing av alt som har med sosiale medier og twitter å gjøre. En stor andel av det vi kommuniserer om er mediet selv, litt som når man i mobilens barndom ringte og sa: Gjett hvor jeg ringer fra nå!
Enig @brannfjell, Twitter er interessant som fenomen i medieverden! Det er interessant å se hvordan en mikroblogg kan få så stor innflytelse og hvordan et så enkelt utgangspunkt for bruk utvikler en hel kultur, med så mange tilhørende tjenester.
Se for eksempel denne artikkelen om fullskala-bruk av sosiale medier i en bedrift, for å sette bruk av sosiale medier i et større perspektiv: http://is.gd/1k0m9. RT @jarledb (via @hanspfo) på Twitter
Ikke enig i at Twitter er hypa egentlig. Twitter får mye oppmerksomhet fordi det er en av de tydeligste tegnene på tipping point for det sosiale nettets betydning for andre enn de som bruker det. (ref. Mumbai m.m).
Og at folk som faktisk bruker Twitter er så opptatt av det, er jo et tydelig tegn på at dette nettstedet har engasjerte brukere som aktivt deler info med hverandre?
Twitter er en kommunikasjonskanal. Og kommunikasjonskanaler velges ut fra hvordan man best treffer målgruppen. På Twitter treffer man foreløpig et smalt publikum, og er derfor ikke aktuell som kommunikasjonskanal mot alle. Men Twitter er og et sosialt medie, og en aktivitet i seg sjøl. Et budskap plantet på Twitter kan spre seg raskt, og også utenfor twittersfæren!
Twitter skapes av brukerne! Og hvis kommunikasjonsrådgiverne vil og kan, også av dem!
Det er helt klart at man som kommunikatør må følge med på hva som skjer i faget sitt. Like klart er det at forskjellige sosiale medier utviler seg, ofte i retninger som t.o.m. var utilsiktede. I bunn og grunn tror jeg man skal se på sosiale medier som en utvikling av dette vi kaller internett, og se at sosiale medier er et påtrykk fra brukere om å være netopp, sosiale… Jeg tror kompetanse på sosiologi er undervurdert i bransjen, og jeg tror at elementer som samhandling, interaksjon og kunnskapsforvaltning fremover kommer til å smelte mye mer sammen.
Dette er selvfølgelig interessant for “internettfolket”, PR rådgivere, informasjonsrådgivere, lobbyister, branding- reklame og markedsføringsfolk, journalister, headhuntere, HR folk osv. osv. Det er m.a.o utrolig mange fagfelt hvor kommunikasjonskanaler er anvent med spesialisert kompetanse
Muligens har mange som jobber med medier hatt en holdning til lesere/lyttere/seeere/konsumenter som leger ofte har til pasientene sine, på sitt verste arrogant og på det nivået at man vil ha minst mulig å gjøre med dem direkte. Nå har vi fått det sosiale nettet, innflytelsesrike bloggere, folkejournalistikk… Publikum har begynt å sette premissser, og det holder på å presse fram en viktig og kanskje historisk endring i hvordan vi forholder oss til begrepene media og kommunikasjon! “Sosial kommunikasjon” høres ut som en paradoksal betegnelse, i og med at kommunikasjon i seg selv handler om en form for dialog. Men vi trenger nye ord for å beskrive det nye som skjer. Noen bedre?
“Jeg tester Twitter i disse dager for å se hvilken potensiell nytteverdi det kan ha for våre oppdragsgivere. Jeg heller nok mot at dette er en artig døgnflue, så lenge det varer…”
Hm. Hva med “jeg har sluttet å kjøpe klær for de går jo bare av moten likevel”…
Ikke sant, Vampus? Selv om jeg ikke er helt med på at Twitter en en trend, men en viktig del av det jeg mener er en revolusjon i medieverden. Veldig spennende å lese observasjone fra Jo Bech-Karlsen som er førsteamenuensis i journalistikk ved BI, i BT i dag, han setter dette inn i en større sammenheng som han kaller jordskjelv: http://www.bt.no/meninger/Jordskjelv-i-journalistikken-877957.html
Nytt eksempel på PR-folk osm ikke vet hva de snakker om: http://e24.no/kommentar/spaltister/hambre/article3182479.ece
Interessant sammenligning. Du har et godt poeng med at det de som tidligere var en liten skare som kunne internett har vokst seg stor. Og nå er det en “liten” gruppe mennesker igjen som makter å holde seg oppdatert på nye metoder og kanaler og jobber med innovasjon på flere spesialfelt med aktiv bruk av sosiale medier. Jeg tror derimot at modenhetsnivået er ungt som beskrevet i noen av disse artiklene, men det gjør det bare enda viktigere og mer spennende å følge med videre…vi ses.
A friend is easier lost than found.